Recent Changes

Tuesday, April 5

  1. page Perioden 1850-1900 (deleted) edited
    6:23 am
  2. page Fordypningsemnet i norsk edited ... Sentrale nordiske verker og forfattere 1850-1870 {Amtmannens døtre.jpg} {Peer Gynt.jpg} {Sy…
    ...
    Sentrale nordiske verker og forfattere 1850-1870
    {Amtmannens døtre.jpg} {Peer Gynt.jpg} {Synnøve Solbakken.jpg} {En glad gutt.jpg}
    ...
    var nemlig heltuvanlighelt uvanlig på midten
    ...
    og regnes forsom den første
    Henrik Ibsen (1828– 1906) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var på vei mot realismen i 1850- og 1860-årene. Tidlig i denne perioden skrev de begge tekster med utgangspunkt i norsk historie, de var påvirket av nasjonalromantikken og sagalitteraturen. Men mot slutten av perioden ble de begge farget av de nye tankene i tida.
    I skuespillet Peer Gynt (1867) tar Ibsen opp identitetsspørsmålet: Har mennesket en indre kjerne, eller er identitet noe som endrer seg fra situasjon til situasjon? I skuespillene sine problematiserer Ibsen troen på én sannhet, som i tillegg er overlevert gjennom tradisjoner. Denne radikale tvilen, å stille spørsmål ved måten å se på oss selv og verden, er et typisk trekk ved moderniteten og det moderne mennesket.
    ...
    Realismen og Naturalismen 1870-1890
    Kortversjonen av realismen:
    Slagord: Å sette problemer under debatt
    Søkelys på samfunnsproblemer, forfatterne ville reformere, avsløre og være kritiske
    Viktige emner var religion og kirke, samliv og ekteskap, pliktmoral og hykleri, oppdragelse i skole og hjem og slett forretningsmoral

    Kilder
    (view changes)
    6:08 am
  3. page Fordypningsemnet i norsk edited ... Det finnes en «kanon» over hvilke bøker som er sentrale og viktige Det finnes mengder med sek…
    ...
    Det finnes en «kanon» over hvilke bøker som er sentrale og viktige
    Det finnes mengder med sekundærlitteratur omkring perioder, sjanger, forfatterskap og enkeltverk
    1850-1900
    Hva er spesielt med denne perioden?
    Dette halve århundret er en storhetstid for norsk litteratur
    Litteraturen i Norge og Norden i disse femti årene går stort sett i parallell med vestlig litteratur generelt
    Disse 50 årene inneholder tre forskjellige litterære perioder:
    poetisk realisme 1850-1870
    realisme/naturalisme 1870-1890
    nyromantikk/førmodernisme 1890-1900
    Skaper mulighet for variasjoner i valg av verk og temaer
    Poetisk realisme 1850-1870
    Kortversjonen:
    En gradvis utvikling fra romantikk til realisme
    På den ene siden: idealiserte livsskildringer. På den andre siden: et betydelig kritisk potensial
    Et ambisiøst prosjekt: realisering av romantiske og religiøst funderte ideer i den faktiske hverdag
    Langversjonen:
    Eilert Sundt (1817–1875) var den første samfunnsforskeren i Norge. I 1850-årene reiste han rundt i bygd og by for å se hvordan folk levde. Deretter skrev han rapportene "Om sædeligheds-tilstanden i Norge", "Om ædrueligheds-tilstanden i Norge" og "Om renligheds-stellet i Norge". Her viser han fram et heller skrøpelig og lite romantisk bilde av situasjonen. Eilert Sundts avsløringer stod derfor i kontrast til det glansbildet av Norge som de romantiske og nasjonalromantiske dikterne hadde tegnet. Norge ligger i utkanten av Europa, og det tok derfor litt tid før de nye modernitetstankene nådde oss. Men de nye ideene, og avsløringene til Eilert Sundt om hvordan det virkelig stod til rundt om i landet, fikk flere av de nye forfatterne til å se behovet for en mer realistisk litteratur. Tida mellom 1850 og 1870 var ikke bare en tid preget av endringer i samfunnet.
    Også i litteraturen skjedde det endringer. Selv om den romantiske diktningen ble holdt i live av forfattere som ennå var produktive, kom det til nye. Og det er den nye, realistiske skrivemåten som kom til å dominere mer og mer. Perioden 1850–1870, overgangen fra romantikk til realisme, kan vi derfor kalle poetisk realisme eller romantisk realisme («realisme_bm.pdf», udatert, s. 9).
    Sentrale nordiske verker og forfattere 1850-1870
    {Amtmannens døtre.jpg} {Peer Gynt.jpg} {Synnøve Solbakken.jpg} {En glad gutt.jpg}
    Camilla Collett (1813-1895), født Wergeland, var en nybrottskvinne både innenfor litteratur og samfunnsdebatt. Å være kvinnelig forfatter var nemlig heltuvanlig på midten av 1800-tallet. Her brøt Collett med datidas kvinneideal. Camilla Collett var en helt sentral person i den gryende kampen for frigjøring av kvinner – for friheten til å velge hvem en vil gifte seg med, og friheten til å råde over eget liv. Hovedverket hennes, Amtmandens Døttre (1855), kom ut anonymt og regnes for den første tendensromanen i norsk litteratur. Denne betegnelsen bruker vi om en roman som er skrevet som innlegg i en samfunnsdebatt. Romanen tar opp sentrale spørsmål knyttet til den manglende friheten for kvinner. Romanen viser hvordan kvinners liv er styrt av menn, og hun kritiserer særlig de borgerlige fornuftsekteskapene.
    Henrik Ibsen (1828– 1906) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var på vei mot realismen i 1850- og 1860-årene. Tidlig i denne perioden skrev de begge tekster med utgangspunkt i norsk historie, de var påvirket av nasjonalromantikken og sagalitteraturen. Men mot slutten av perioden ble de begge farget av de nye tankene i tida.
    I skuespillet Peer Gynt (1867) tar Ibsen opp identitetsspørsmålet: Har mennesket en indre kjerne, eller er identitet noe som endrer seg fra situasjon til situasjon? I skuespillene sine problematiserer Ibsen troen på én sannhet, som i tillegg er overlevert gjennom tradisjoner. Denne radikale tvilen, å stille spørsmål ved måten å se på oss selv og verden, er et typisk trekk ved moderniteten og det moderne mennesket.
    I bondefortellingene Synnøve Solbakken (1857) og En glad gutt (1860) bryter Bjørnson med den tidligere romantiske framstillingen av bonden. Her møter vi bonden i et hverdagsmiljø, litt idealisert kanskje, men likevel med sterke tilløp til realisme. Bjørnson skriver ikke bare om staute idealbønder, men også om sosiale problemer som fyll og knivslagsmål («realisme_bm.pdf», udatert, s. 10–11).
    Realismen og Naturalismen 1870-1890
    Kortversjonen av realismen:
    Kilder

    (view changes)
    6:01 am
  4. file Peer Gynt.jpg uploaded
    5:47 am
  5. file En glad gutt.jpg uploaded
    5:46 am
  6. page Fordypningsemnet i norsk edited Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplæri…

    Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplæringen skal skrive et fordypningsemne i norsk.
    Om oppgaven
    Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplæringen skal skrive et fordypningsemne i norsk.
    Hva er oppgaven?
    Elevene skal "gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov"
    (view changes)
    5:08 am
  7. page Fordypningsemnet i norsk edited Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplærin…

    Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplæringen skal skrive et fordypningsemne i norsk.
    Om oppgaven
    Hva er oppgaven?
    Elevene skal "gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov"
    (view changes)
    5:05 am

More