Om oppgaven

Alle elever som går på VG3 studiespesialisering, formgiving, idrettsfag, påbygg og voksenopplæringen skal skrive et fordypningsemne i norsk.

Hva er oppgaven?

Elevene skal "gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov"
(hentet fra læreplanen i norsk vg3 på udir.no).

Hvorfor gjør vi oppgaven?

  • Det er den mest omfattende lese- og skriveoppgaven på videregående skole
  • Du kan vise hva du har lært av basisferdighetene lesing og skriving
  • Det er en unik mulighet til å:
    • styrke kompetansen din i lesing, tolking og refleksjon
    • styrke kompetansen din i skriving, argumentasjon og struktur
    • styrke opplevelsen og forståelsen av forskjellige medier og kulturformer
    • lære viktige egenskaper for senere studier og arbeid gjennom selvstendighet og ansvar
    • øve deg i å reflektere over komplekse problemer, og fokusere på den jobben du skal utføre

Hvordan gjør vi oppgaven?

  • Ved å gjennomføre et litterært eller språklig orientert fordypningsemne
  • Elever som velger språklig oppgave gjør egen avtale med norsklærer
  • Klare rammer for litterære oppgaver, med hovedvekt på perioden 1850-1900:
    • du skal lese to-tre verk
    • ett av verkene må være utgitt mellom 1850-1900
    • verk to (og tre) kan være utgitt i en valgfri periode og av valgfri sjanger
    • ett av verkene må være nordisk, ellers er det valgfritt
  • Oppgaven skal knyttes til et tema og en problemstilling

Hvorfor har vi fokus på en bestemt periode?

  • Du får muligheten til å utvikle en historisk bevissthet og perspektiv, både i forhold til skolefag og mer generelt
  • En fordel med litteratur fra tidligere perioder at det er mer konsensus omkring hva som kjennetegner litteraturen fra perioden
  • Det finnes en «kanon» over hvilke bøker som er sentrale og viktige
  • Det finnes mengder med sekundærlitteratur omkring perioder, sjanger, forfatterskap og enkeltverk

1850-1900


Hva er spesielt med denne perioden?

  • Dette halve århundret er en storhetstid for norsk litteratur
  • Litteraturen i Norge og Norden i disse femti årene går stort sett i parallell med vestlig litteratur generelt
  • Disse 50 årene inneholder tre forskjellige litterære perioder:
    • poetisk realisme 1850-1870
    • realisme/naturalisme 1870-1890
    • nyromantikk/førmodernisme 1890-1900
  • Skaper mulighet for variasjoner i valg av verk og temaer

Poetisk realisme 1850-1870

Kortversjonen:
  • En gradvis utvikling fra romantikk til realisme
  • På den ene siden: idealiserte livsskildringer. På den andre siden: et betydelig kritisk potensial
  • Et ambisiøst prosjekt: realisering av romantiske og religiøst funderte ideer i den faktiske hverdag

Langversjonen:
Eilert Sundt (1817–1875) var den første samfunnsforskeren i Norge. I 1850-årene reiste han rundt i bygd og by for å se hvordan folk levde. Deretter skrev han rapportene "Om sædeligheds-tilstanden i Norge", "Om ædrueligheds-tilstanden i Norge" og "Om renligheds-stellet i Norge". Her viser han fram et heller skrøpelig og lite romantisk bilde av situasjonen. Eilert Sundts avsløringer stod derfor i kontrast til det glansbildet av Norge som de romantiske og nasjonalromantiske dikterne hadde tegnet. Norge ligger i utkanten av Europa, og det tok derfor litt tid før de nye modernitetstankene nådde oss. Men de nye ideene, og avsløringene til Eilert Sundt om hvordan det virkelig stod til rundt om i landet, fikk flere av de nye forfatterne til å se behovet for en mer realistisk litteratur. Tida mellom 1850 og 1870 var ikke bare en tid preget av endringer i samfunnet.
Også i litteraturen skjedde det endringer. Selv om den romantiske diktningen ble holdt i live av forfattere som ennå var produktive, kom det til nye. Og det er den nye, realistiske skrivemåten som kom til å dominere mer og mer. Perioden 1850–1870, overgangen fra romantikk til realisme, kan vi derfor kalle poetisk realisme eller romantisk realisme («realisme_bm.pdf», udatert, s. 9).

Sentrale nordiske verker og forfattere 1850-1870


Amtmannens døtre.jpgPeer Gynt.jpgSynnøve Solbakken.jpgEn glad gutt.jpg
Camilla Collett (1813-1895), født Wergeland, var en nybrottskvinne både innenfor litteratur og samfunnsdebatt. Å være kvinnelig forfatter var nemlig helt uvanlig på midten av 1800-tallet. Her brøt Collett med datidas kvinneideal. Camilla Collett var en helt sentral person i den gryende kampen for frigjøring av kvinner – for friheten til å velge hvem en vil gifte seg med, og friheten til å råde over eget liv. Hovedverket hennes, Amtmandens Døttre (1855), kom ut anonymt og regnes som den første tendensromanen i norsk litteratur. Denne betegnelsen bruker vi om en roman som er skrevet som innlegg i en samfunnsdebatt. Romanen tar opp sentrale spørsmål knyttet til den manglende friheten for kvinner. Romanen viser hvordan kvinners liv er styrt av menn, og hun kritiserer særlig de borgerlige fornuftsekteskapene.

Henrik Ibsen (1828– 1906) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var på vei mot realismen i 1850- og 1860-årene. Tidlig i denne perioden skrev de begge tekster med utgangspunkt i norsk historie, de var påvirket av nasjonalromantikken og sagalitteraturen. Men mot slutten av perioden ble de begge farget av de nye tankene i tida.

I skuespillet Peer Gynt (1867) tar Ibsen opp identitetsspørsmålet: Har mennesket en indre kjerne, eller er identitet noe som endrer seg fra situasjon til situasjon? I skuespillene sine problematiserer Ibsen troen på én sannhet, som i tillegg er overlevert gjennom tradisjoner. Denne radikale tvilen, å stille spørsmål ved måten å se på oss selv og verden, er et typisk trekk ved moderniteten og det moderne mennesket.

I bondefortellingene Synnøve Solbakken (1857) og En glad gutt (1860) bryter Bjørnson med den tidligere romantiske framstillingen av bonden. Her møter vi bonden i et hverdagsmiljø, litt idealisert kanskje, men likevel med sterke tilløp til realisme. Bjørnson skriver ikke bare om staute idealbønder, men også om sosiale problemer som fyll og knivslagsmål («realisme_bm.pdf», udatert, s. 10–11).

Realismen og Naturalismen 1870-1890

Kortversjonen av realismen:
  • Slagord: Å sette problemer under debatt
  • Søkelys på samfunnsproblemer, forfatterne ville reformere, avsløre og være kritiske
  • Viktige emner var religion og kirke, samliv og ekteskap, pliktmoral og hykleri, oppdragelse i skole og hjem og slett forretningsmoral








Kilder